Nordland, kjent som et av landets energiproduksjonssentre, står overfor en potensiell kraftkrise. Med en rekke nye industrielle satsinger planlagt og et økende behov for elektrifisering, står regionen overfor en utfordrende fremtid. Se listen lengere ned i artikelen.
Ifølge Statnett kan ny industrisatsing i Nord-Norge firedoble regionens strømforbruk. Fra 2015 til 2021 hadde landsdelen et kraftoverskudd som varierte fra 3,3 til 7,5 TWh årlig. Imidlertid, med økende linjetap som følge av avstand, nettbelastning og temperaturer, blir det klart at den virkelige kapasiteten er noe redusert. Dette betyr at regionens nett bare har kapasitet til å takle en økning på inntil 2200 MW, tilsvarende 16-17 TWh.
Dessverre får mange bedrifter nå avslag på sine søknader om kraftforsyning. Dette vil utvilsomt ha konsekvenser for arbeidsmulighetene i regionen. Planlagte fabrikker som Horisont Energis ammoniakkprosjekt i Hammerfest og Aker Horizons i Narvik har allerede fått avslag på sine nett-tilknytningsforespørsler, til tross for at de har potensiale til å skape mange arbeidsplasser.
Når vi dykker dypere ned i tallene, er det klart at regionen er på vei mot en alvorlig mangel. Planlagte fabrikker vil kreve opptil 15,27 TWh årlig, mens andre sektorer som oppdrettsanlegg, oljeplattformer, bygg og transport vil kreve en ytterligere 10 TWh. I sum vil dette utgjøre et forbruk på 25,3 TWh.
Norge, som allerede har 17 utenlandslinjer, har bare tre i Nord-Norge: Røssågalinjen, Sildviklinjen og Ofoten-linjen. Dette begrenser kraftimporten og -eksporten til regionen, noe som gjør situasjonen enda mer prekær.
Spørsmålet som gjenstår er hvordan regionen vil adressere denne utfordringen. Vil det være mulig å øke produksjonen tilstrekkelig for å dekke det økende behovet? Eller vil Nord-Norge bli tvunget til å sette en stopper for fremtidige industrielle prosjekter, med de tapte arbeidsplassene og økonomiske konsekvensene det vil medføre?
Planlagte Fabrikker i Nord-Norge:
· Freyr – Mo i Rana: Freyr anslår selv et årlig forbruk på 1,2-1,3 TWh. Dette utgjør samme forbruk som Norges største vindkraftverk, Øyfjellet vind i Mosjøen. Øyfjellet vind har allerede en avtale om å selge strøm til Alcoa, dette gir nok kraft til å dekke 39% av Alcoas behov.
· Elektrifisering av Melkøya: Equinor har søkt om kapasitet på 410 MW, som tilsvarer et maksimalt forbruk på 3,6 terawattimer (TWh) i året.
· Hammerfest, Finnmark: Horisont Energis ammoniakkprosjekt Barents Blue har ifølge Energiwatch fått nei til 105 MW, eller inntil 0,9 TWh årlig. Selskapet har søkt på nytt om 45 MW, eller inntil 0,4 TWh per år
· Narvik, Nordland: Aker Horizons har ifølge Energiwatch fått nei til nettilknytning på 1.130 MW, eller inntil 10 TWh årlig, som blant annet skulle brukes til en ammoniakkfabrikk. Akers samarbeidspartner Nordkraft har reservert 230 MW i Narvik, eller inntil 2 TWh per år
· Hemnes, Nordland: Fortesque Future Industries har inngått avtale med Statkraft knyttet til produksjon av hydrogen og ammoniakk. Anlegget er planlagt på 300 MW, eller inntil 2,6 TWh årlig
· Mosjøen, Nordland: Norsk E-fuel ønsker inntil 1,4 TWh årlig til å lage hydrogenbasert flydrivstoff
· Mosjøen, Nordland: Gen2Energy (HyCap, HydrogenOne Capital og Vitol) vil produsere hydrogen og ønsker ifølge Rana Blad om lag 100 MW, eller inntil 0,9 TWh årlig
· Mo i Rana, Nordland: Celsa vil lage hydrogen til stålproduksjon og har inngått en langsiktig kraftavtale på 2,4 TWh med Statkraft for perioden 2024-2032, som tilsvarer om lag 0,27 TWh årlig
· Korgen, Nordland: Fuella og Skipavika Innovation vil ifølge NRK bygge en ammoniakkfabrikk til syv milliarder kroner, og årsforbruket vil være på om lag 2 TWh, ifølge Montel
· Gildeskål, Nordland: Blastr Green Steel trenger 75 MW eller forbruk på rundt 0,45 TWh årlig til å produsere jernmalmpellets (selskapet har droppet et ønske om 1.150 MW (fra særlig vindkraft) til stålproduksjon i Fauske, som ifølge Montel kunne gi et forbruk på 6 TWh årlig. Disse planene er flyttet til Finland)
· Gildeskål, Nordland: Blastr Green Steel trenger 75 MW eller forbruk på rundt 0,45 TWh årlig til å produsere jernmalmpellets
Kilder:
[Redaktørnote: Dette er en fiksjonell artikkel basert på den gitte informasjonen og er ment som et eksempel på journalistisk skriving.]
